Utforming av ansettelsesprosesser

Utforming av ansettelsesprosesser: En introduksjon

En organisasjons ansettelsesprosess skisserer hvordan en ansettelsesansvarlig har til hensikt å evaluere kandidater for å finne ut om de vil yte bra og passe godt inn i en bestemt rolle. Mange organisasjoner følger en prosess som inkluderer en jobbsøknad, innsamling av CV-er og gjennomføring av intervjuer. Men dette er ikke alltid den beste tilnærmingen når målet er å finne en kandidat som vil være en god match for selskapet og rollen. Ytterligere planlegging og utforming av ansettelsesprosessen er nødvendig for å identifisere kandidater med nødvendige nøkkelferdigheter, evner, egenskaper og holdninger for å lykkes.

Hvorfor bør organisasjoner utforme en ansettelsesprosess?

Det er flere grunner til at organisasjoner bør investere tid og nøye refleksjon når de utformer en effektiv ansettelsesprosess. En godt utformet ansettelsesprosess vil identifisere de beste kandidatene fra en søkermasse raskere, mer konsekvent og mer nøyaktig. En godt utformet prosess vil også sikre at søkere blir behandlet rettferdig, og er viktig for organisasjoner for å bygge opp omdømme og den generelle merkevareoppfatningen til arbeidsgiveren. Til slutt vil en ansettelsesprosess som også samler den nyeste vitenskapelige forskningen og beste bruksområder, gi juridisk forsvarlighet hvis den blir utfordret.

Hvilke trinn er involvert i utformingen av en ansettelsesprosess?

Det er mange trinn involvert i utformingen av en ansettelsesprosess. Subtiliteter og spesifikasjoner vil variere i henhold til hver enkelt ansettelsesutfordring, men noen vanlige elementer inkluderer vanligvis:

1. Jobbanalyse
2. Vurderinger
3. Beslutningskriterier
4. Kommunikasjon

Hvordan gjennomføres en jobbanalyse?

Det endelige målet med en jobbanalyse er å identifisere en bekreftet liste over nøkkelkriterier som den nyansatte må ha ferdigheter i for å lykkes i rollen. Det er kritisk viktig å få riktig informasjon og data for å informere kriterieutvelgelsen – objektivt, uten skjevheter, og fokusert på faktisk rolleatferd. Dette bør involvere flere interessentgrupper – arbeidere, linjeledere, kolleger, kunder osv.

Vanlige datainnsamlingsmetoder inkluderer:

 

  • Å gjennomføre intervjuer om kritiske hendelser og utforske de grunnleggende årsakene til det som tidligere har ført til suksesser eller fiaskoer i denne rollen
  • Å rangere en liste over nyttig og rollerelevant atferd eller kompetanser for å fastsette de mest kritiske elementene
  • Bruke av profileringsspørreskjemaer på nettet

 

De innsamlede dataene må deretter analyseres og valideres. Om mulig bør funnene sammenlignes med faktiske ytelsesmålinger og KPI-er som er relevante for rollen. Dette kan kreve ekspertise fra statistikere eller psykologer som må tolke.

Det er også viktig å involvere alle sentrale interessenter i ansettelsesprosessen for å få enighet om den endelige listen over nøkkelkriterier for suksess. Dette kan så legges til grunn for å skrive stillingsbeskrivelsen som søkere skal måles mot.

talogy-talent-management-transparent-placeholder-image
Decoration

Kan standard jobbprofiler brukes?

Å måtte gjennomføre en jobbanalyse hver gang en ny stilling blir ledig er kostbart og tidkrevende. Mange organisasjoner bygger sitt eget interne bibliotek med jobbfamilier, der lignende roller ofte benytter seg av samme jobbprofil.

Men selv om det ikke finnes informasjon på forhånd, finnes det ressurser tilgjengelig for å gjøre prosessen for opprettelsen av jobbprofilen enklere. Disse inkluderer statlig veiledning og proprietære eller kommersielle modeller som konsulentfirmaer har utviklet over tid med sin egen kundebase.

Når du bruker jobbprofiler satt sammen av en ekstern kilde, må du være nøye med hvordan de er sammensatt og hvordan kriterier måles.

talogy-talent-management-transparent-placeholder-image
Decoration

Hvordan kan jeg vurdere kandidater etter nøkkelferdigheter, evner, egenskaper og holdninger?

Den vanligste måten å vurdere om en kandidat oppfyller forventningene på er med et intervju. Ikke alle intervjuer er like når det gjelder effektivitet, og det er flere metoder å vurdere som kan være mer tids- og kostnadseffektive.

Industri- eller organisasjonspsykologer har utviklet en rekke ulike vurderinger som kan brukes når du utformer ansettelsesprosessen din. Å velge hvilke som skal brukes, er ofte en balansegang der du må vurdere forutsigende evne, engasjement overfor kandidater, relevans for rollen, omfang og brukskostnad.

En kvalitetsjobbprofil bør naturligvis peke på hvilken(e) vurdering(er) som skal brukes. Hvis det er kriterier knyttet til komplekse resonnementer, vil en kognitiv evnevurdering være gunstig. Hvis mellommenneskelige ferdigheter er viktige, vil et personlighetsspørreskjema være nyttig. Hvis det er viktig å følge regler og retningslinjer, kan en situasjonsbetinget dømmekraftstest være nyttig.

Mens du utformer en ansettelsesprosess, bør du også vurdere kandidatens erfaring. Å føre opp mange vurderinger vil få en veldig omfattende forståelse av hver enkelt søker, men vil også ta opp mye tid og energi.

Du bør ha som mål å få den rette balansen mellom forutsigende nøyaktighet og kandidatengasjement.

Hva er de mest forutsigende kandidatvurderingene?

Psykologer vil referere til en vurderings «forutsigende validitet.» Dette er en måte å snakke om forskningen som er utført om en vurdering på, og hva dataene viser om hvor bra resultatene for denne vurderingen relaterer til hvor godt en kandidat yter etter vedkommende er ansatt.

Forskning har vist at vurderingene med høyest forutsigende validitet er kognitive evnetester, situasjonsbetingede dømmekraftstester (eller SJT-er) og personlighetsspørreskjemaer.

  • Kognitive evnetester

    Disse stiller utfordrende, problemløsende spørsmål for å se hvor mange riktige svar kandidatene kan gi, vanligvis under et visst tidspress. De kalles ofte «IQ-tester», men selv om de fremstår som like på overflaten, har de et annet forskningsgrunnlag som er mer egnet for arbeidsmiljøet. Kognitiv evne er en vesentlig komponent når man skal identifisere læringskapasitet og fremtidig potensial.

  • Situasjonsbetingede dømmekraftstester (SJT-er)

    Disse presenterer scenarioer for kandidater som kan være vanlige eller kritiske for rollen, og utforsker hva responsen deres er i slike situasjoner. De er ofte krevende å utforme, men er spesielt gode på å utforske rollerelevant kritisk tenkning hos et stort antall kandidater.

  • Personlighetsspørreskjemaer

    Disse gir en dyp forståelse av hva som driver mennesker, og genererer tankevekkende innsikt i rolleegnethet og strategier for utvikling av arbeidstakeren.

    Husk imidlertid, at uansett hvor gode disse vurderingene er hver for seg, til å identifisere kandidater som sannsynligvis yter bra i en rolle, er det beste rådet å bruke en kombinasjon av vurderinger og målemetoder.

Hva er de mest engasjerende kandidatvurderingene?

Arbeidssimuleringsøvelser

Disse får kandidater til å utføre en oppgave som er vanlig eller forventet i rollen de søker på. Dette vil variere fra rolle til rolle og tester ofte mer tekniske ferdigheter, for eksempel koding eller dataanalyse. Mellommenneskelige ferdigheter vurderes ofte ved å be kandidaten presentere sine funn eller diskutere emnet ved bruk av rollespill.

Spillbaserte gåter

Disse samler teknologi fra spillindustrien med avanserte dataanalyseteknikker. Kandidatene blir presentert for en rekke gåter. Når de fullfører gåtene, samles tusenvis av datapunkter. Mens gåtene ofte er interessante og engasjerende for kandidatene, kan de brukes i forbindelse med rollerelevans og hvilke psykologiske trekk som faktisk måles.

Der det er mulig, inkluder en kombinasjon av både engasjerende og forutsigende vurderinger i en ansettelsesprosess.

Hvordan utformer jeg et intervju?

Den ultimate hensikten med et intervju er ikke bare å bli kjent med kandidaten, men å få en dypere forståelse av erfaring og egenskaper og vurdere om dette oppfyller de fastsatte kriteriene i jobbprofilen.

Å vurdere en kandidat basert på et intervju kan være subjektivt, så det er viktig å utforme elementer inn i intervjuprosessen som øker objektiviteten. Dette kan omfatte:

  • Å strukturere intervjuet slik at alle kandidatene får de samme spørsmålene. Dette inkluderer å gi intervjueren spesifikke spørsmål for å hjelpe kandidater som sliter med å svare på visse spørsmål.
  • Å la minst to personer intervjue kandidaten. Dette gjør at én intervjuer kan stille spørsmål og holde samtalen mens en annen observerer og tar notater i sanntid som kan brukes som bevis senere.
  • Å få intervjuerne til å fylle ut en vurderingsskala eller et skjema umiddelbart etter intervjuet. Skjemaet bør inneholde indikatorer, nøkkelpunkter og eksempler som kandidaten bør ha dekket i sine svar for å kvantifisere kvaliteten på svaret.

 

Det viktigste hensynet til utforming er stilen på intervjuet og typen spørsmål som stilles.

talogy-talent-management-transparent-placeholder-image
Decoration

Hvordan bestemmer jeg hvem jeg skal ansette?

Hvis du har utformet en effektiv ansettelsesprosess, bør beslutningen om hvem som skal ansettes, bli relativt enkel. Etter å ha gått gjennom alle vurderingene, vil kandidatene ha samlet resultater mot flere utvelgelseskriterier. Kandidatene med best resultat på siste trinn er de som sannsynligvis vil lykkes best i jobben. Hvis det er flere kandidater igjen på slutten, kan resultatene fra de forrige rundene brukes for å hindre at det blir uavgjort. På en eller annen måte vil det være rikelig med data som støtter og rettferdiggjør beslutningen din.

talogy-talent-management-transparent-placeholder-image
Decoration

Den eneste sanne og riktige måten å overvinne skjevheter på er å fortsette å følge bestepraksis, fortsette å forske og undersøke hvordan prosessen går, og være forberedt på å oppdage feil som ellers kan gå ubemerket hen.

Vil ikke de ansettelsesansvarlige bli roboter?

Å utforme en klar og konsekvent prosess betyr ikke at de ansettelsesansvarlige ikke kan vise sin personlighet og sitt entusiasme i prosessen.

Det hjelper imidlertid å unngå å trekke konklusjoner basert på en «magefølelse» som ikke kan underbygges eller forsvares når den blir utfordret.

Det er fortsatt svært verdifullt å få innspill fra ansettelsesansvarlige om deres oppfatning av rolle og gruppetilpasning. Kandidater ønsker ofte å snakke med så mange personer fra organisasjonen som mulig. Hvis du ikke gir dem disse mulighetene, kan det virke avskrekkende eller gi dem et feil inntrykk av bedriftskulturen din.

Alle som snakker med kandidaten bør involveres i en oppsummering om kandidatens søknad. Men disse forskjellige meningene bør bare være noen av mange datapunkter du samler inn om kandidaten, for å bygge opp et bilde om hvem personen er, for å informere din beslutning om hvorvidt du skal ansette vedkommende.

Hvordan kan jeg sørge for at ansettelsesprosessen min er juridisk forsvarlig?

Du kan utforme en ansettelsesprosess slik at den er juridisk forsvarlig når du får spørsmål eller blir utfordret, ved å bruke den nyeste forskningen og følge retningslinjer for bestepraksis.

Dette inkluderer:

  • Sørg for at det gjøres en grundig og robust jobbanalyse for å identifisere rollerelevante suksesskriterier fra første stund.
  • Mål kun arbeidsrelaterte egenskaper gjennom vurderingsprosessen.
  • Bruk hver vurdering slik den er utformet, og sørg for at alle er riktig opplært.
  • Gå nøye gjennom hvilke sensitive data du samler inn og om det er nødvendig.
  • Bruk rettferdige datamålinger som støtter lav negativ påvirkning.
  • Bruk gyldige datamålinger som støtter fremtidig ytelsesforutsigelse.
  • Følg standarder for datasikkerhet og -behandling.
    Gå gjennom effektiviteten og rettferdigheten til prosessen, og dokumenter og implementer lærdom.

 

Hvis du tar snarveier, eller unnlater å foreta kontroller på noen av disse områdene, er det en sjanse for at eventuelle fremtidige beslutninger du tar, kan være vanskelig å rettferdiggjøre.

talogy-talent-management-transparent-placeholder-image
Decoration

Hvordan kan jeg forbedre ansettelseskvaliteten?

For å forbedre kvaliteten på ansettelsesbeslutningene dine, gå tilbake og gå gjennom ansettelsesprosessen. Målet med en godt utformet ansettelsesprosess bør være å finne den beste kandidaten for jobben raskt, effektivt og konsekvent.

Det finnes ofte justeringer og forbedringer du kan gjøre for å forbedre kvaliteten på ansettelsen.

Var jobbanalysen din så god som den kunne vært? Er alle nøkkelkriteriene dekket? Er kriteriene godt definert, klart forstått og brukt riktig? Vurderes disse kriteriene nøyaktig og pålitelig av vurderingene? Finnes det bedre vurderinger tilgjengelig? Er kandidatene engasjerte gjennom hele prosessen? Er ansettelsesansvarlige fortsatt objektive når de tar beslutninger?

Det kan også være andre faktorer å vurdere som ikke er relatert til selve ansettelsesprosessen.

Tiltrekker du de rette kandidatene? Bør du annonsere den ledige stillingen bredere for å tiltrekke en mer mangfoldig søkermasse? Er merkevaren din attraktiv for den typen kandidater du ser etter? Står fordelspakken i forhold til erfaringen og ekspertisen du ønsker?

Til slutt, har personene som kjører prosessen i organisasjonen riktig opplæring? Støttes de av de som har utformet vurderingen slik at de tolker resultatene på riktig måte? Er de komfortable med å ta objektive beslutninger ved å bruke jobbprofilkriteriene? Selv de beste og mest erfarne ansettelsesansvarlige vil slite med å unngå at «magefølelsen» tilslører dømmekraften deres.

Forutsatt at disse større problemene blir håndtert, vil optimalisering av ansettelsesprosessen basert på tilgjengelige data for hva som fungerer bra og hva som ikke fungerer som forventet, hjelpe med å forbedre kvaliteten på ansettelser.

talogy-talent-management-transparent-placeholder-image
Decoration

La oss snakke om hvordan Talogy kan hjelpe organisasjonen din med å utforme effektive ansettelsesprosesser som sikrer Talent Management-suksess

Ta kontakt