Gruppeutvikling

Hva er gruppeutvikling?

Gruppeutvikling er prosessen der grupper kommer sammen og organiserer seg for å nå sine mål gjennom å fullføre oppgaver og utvikle effektive relasjoner både innenfor og utenfor gruppen. En velbrukt gruppeutviklingsmodell ble definert av den amerikanske psykologen Bruce Tuckman. Arbeidet hans beskriver stadiene av gruppeutvikling som en gruppe vanligvis opplever:

• Forming (gruppedannelse): Der gruppemedlemmene er fokusert på å lære om gruppens mål, oppgaver, prosesser, regler og måter å operere og bli kjent med hverandre på. Folk kan være uvillige til å dele sine virkelige meninger av frykt for å fornærme andre eller forstyrre fremgang. Både produktivitet og konflikt er ofte lav ettersom gruppemedlemmer utforsker hvordan de kan jobbe sammen.
• Storming (posisjonering): Etter hvert som gruppemedlemmene blir mer kjent med hverandre, øker arbeidet, forventningene, selvtilliten og viljen til å utfordre. De kan begynne å utfordre måter å gjøre ting på, mål, ledelse og hverandre. Konflikter kan oppstå når folk deler meninger, hevder seg selv og føler seg mer i stand til å være uenige med hverandre.  I løpet av denne perioden kan gjennomtrekken av arbeidstakere øke, og produktivitet og ytelse kan bli negativt påvirket.
• Norming (normdannelse): Her jobber gruppen sammen, og samarbeider for å oppnå felles forståelse og enighet om mål, roller og hvordan arbeidet gjøres. Mellommenneskelige relasjoner forbedres, og det er større åpenhet mellom mennesker. Produktivitet og ytelse forbedres.
• Performing (ytelse): Karakteriseres av høye nivåer av engasjement. En gruppe som yter, er stabil, organisert og effektiv i måten den fungerer på. Konsensus oppnås lett gjennom en felles forståelse av mål og motivasjoner, og når konflikter oppstår, håndteres dette effektivt. Høye nivåer av engasjement gjenspeiles i høy produktivitet og ytelse, og det er enkelt å bevare arbeidstakere og tiltrekke seg talenter.

Denne prosessen er ikke lineær, og tempoet som gruppene beveger seg i, gjennom hver fase av gruppeutviklingen kan påvirkes av mange faktorer, for eksempel størrelsen på gruppen, kulturen den opererer i, og kjennskapen til oppgaven. Grupper som lager normer eller til og med som yter, kan gå tilbake til posisjonering når de står overfor en betydelig endring som for eksempel nye medlemmer (spesielt lederen), et skifte i mål/forventninger til gruppen, oppgavene den jobber med og/eller faktorer utenfor gruppen, for eksempel organisasjonskultur, politiske, sosiale eller økonomiske spørsmål. Målrettede gruppeutviklingsaktiviteter, for eksempel teambuilding-arrangementer, gruppeplanleggingsøkter, bruken av psykometri for å utvikle bevissthet og forståelse av seg selv og andre, kan alle bidra til å akselerere hastigheten grupper går videre i mot ytelsesstadiet.

Å utvikle emosjonell intelligens vil gjøre det mulig for ledere å støtte utviklingen av gruppene på denne måten. Emosjonelt intelligente ledere er klar over sine egne holdninger og følelser og har en åpen måte å tenke på.  Denne personlige intelligensen vil hjelpe lederne med få tilgang til mellommenneskelig intelligens, slik at de virkelig kan engasjere seg med de som de leder, fange opp hvordan de har det, høre andres bekymringer, veilede folk til å tilpasse seg endringer og møte gruppenes behov. Ved å bruke emosjonell intelligens kan ledere skape et klima av tillit, selvtillit og makt der folk føler seg inkludert og inspirert.  Emosjonell intelligens-profiler gir verdifull innsikt i områder med styrke og utvikling og hjelper ledere med å fokusere på å utvikle praktiske ferdigheter.