Skrevet av Dr. Jo Maddocks, Chief Psychologist
Dette er den andre bloggen i en serie på fire der jeg diskuterer de fire stadiene av endring og motstandskraft (fra PSI Thrive-syklusen) i forhold til COVID-19-pandemien og nedstengningen. I den første bloggen diskuterte jeg vår første overlevelsesrespons på motgang. I denne bloggen vil jeg diskutere det andre stadiet i prosessen – hvordan vi tilpasser oss endringer og motgang.
Adapt-stadiet er ofte forbundet med mer positive følelser enn Survive-stadiet, som aksept, toleranse og medfølelse (både for oss selv og for andre). Disse følelsene kan få frem det beste i atferden vår, som altruisme mot andre, kreativ problemløsning og motstandskraft i å håndtere utfordringer. Å tilpasse seg motgang er imidlertid ikke det samme som å komme seg etter motgang. Det gir oss et midlertidig vindu for mestring og tilpasning til våre endringer i omstendigheter. Faren er at vi kan bli sittende fast i en tilstand av resignert hjelpeløshet under Adapt-stadiet. For å gå videre til neste trinn, Recovery, må vi lære å håndtere stresset og utfordringene i våre nye omstendigheter.
COVID-19 har hatt en ødeleggende effekt på mange menneskers liv og den globale økonomien. Men overraskende nok er folk ofte veldig flinke til å takle store katastrofer. Kanskje er dette fordi disse hendelsene er entydige, problemet er klart, og vi har ikke noe valg i saken, så hjernen vår aksepterer situasjonen. Det vi er langt mindre i stand til å takle er de nådeløse små tilbakeslagene som skjer gradvis over tid – drypp, drypp, dryppeffekten av akkumulerte tilbakeslag, utfordringer og motgang. For eksempel er det ikke en katastrofe i seg selv å sitte fast hjemme, men hvordan føles det hvis vi hver dag i uker og måneder ikke har fysisk kontakt med familie, venner og kolleger? Eller det motsatte kan være sant. Å være under føttene til andre familiemedlemmer kan være greit i en uke eller to, men blir utålelig etter flere måneder uten noen klar slutt i sikte.
Dette vedholdende presset kan føre til stress og forverre underliggende psykiske helseproblemer. Stress er kumulativt; det anslås å ta et par timer før effekten av stresshormonet kortisol forlater kroppen. Så, hva skjer hvis stressknappen vår blir trykket kontinuerlig i løpet av dagen? Vi vet at for mye stress kan svekke vår evne til å tenke klart og problemløsning. Dette har en tendens til å føre til overdreven oppførsel, større bekymring, dårlig søvn og dårlig beslutningstaking, noe som forsterker nivåene våre av stress og angst ytterligere. Nøkkelen til å justere og takle slike motganger er derfor å håndtere stressnivåene våre. Noen nøkkelelementer for stressmestring av spesiell relevans for våre nåværende omstendigheter er diskutert nedenfor.
- Avslapning: En av de mest undersøkte og anbefalte metodene for avslapning er rolig, jevn pust. Nesten alle avspenningsteknikker, som meditasjon og mindfulness, begynner med oppmerksomhet på pusten vår. En teknikk som anbefales av The Human Given Institute kalles «7-11», hvor du puster inn for en telling på syv og ut for en telling på 11. Dette oppmuntrer til langsomme, dype pust, og jo lengre utånding vil aktivere vårt parasympatiske nervesystem som utløser en avslappende respons.
- Stille hjernen: Det er mange andre fordeler med å trene pusteteknikker. Å konsentrere seg om pusten vår vil distrahere oss fra de travle tankene og «støyen» i hodet. Dette hjelper ofte vår ubevisste hjerne til å legge merke til de roligere intuitive signalene i hodet vårt som gir oss dypere innsikt, kreativitet og løsninger på problemer.
- Legg merke til følelser: Å roe ned tankene i hodet vil også tillate oss å legge merke til følelsene våre lettere. Følelser er tilbakemeldingen fra kroppen vår. Tenk om lederne i en organisasjon (hjernen) ignorerte tilbakemeldingene fra sine ansatte (kroppen); Hva ville skjedd? De ville til slutt bli sinte, demotiverte, forlate eller gå i streik. Det samme skjer i kroppen din! Hvis du ikke tar hensyn til følelsene dine, vil de vokse seg sterkere til vi til slutt blir uvel, underpresterer og opplever utbrenthet.
- Skap nye vaner: Å ta vare på kroppen din inkluderer også regelmessig fysisk aktivitet, søvn og ernæring. Vi vet alle at disse tingene er viktige, men vi synes fortsatt at de er vanskelige å implementere. Dette kan være tilfelle i tider med endring og usikkerhet. En grunn kan være at vi ikke klarer å gjøre dem om til vaner. I dagens miljø har mange av våre vanlige rutiner blitt forstyrret, noe som kan være svært urovekkende. Å skape nye rutiner og vaner er viktig. Den emosjonelle delen av hjernen vår liker forutsigbarhet. Vår emosjonelle hjerne er der for å holde oss trygge og forutse fare. Hvis den ikke er i stand til å forutse hva som vil skje videre, vil den sende kjemikalier inn i kroppen, for eksempel adrenalin, for å holde oss årvåkne og våkne. Dette er selvfølgelig slitsomt og uholdbart for hjernen og kroppen. Før eller siden blir vi utslitte, irritable og irrasjonelle. Den gode nyheten er at dette kan avhjelpes ved å skape rutiner, strukturer og vaner gjennom dagen og uken som gir vår emosjonelle hjerne tid til å hvile og komme seg.
I min neste blogg vil jeg diskutere det tredje stadiet i Thrive-syklusen i forhold til pandemien: Hvordan vi kan komme oss etter endringer og motgang.
