Skrevet av Dr. Jo Maddocks, Chief Psychologist
Over hele kloden er vi individuelt og nasjonalt på forskjellige stadier i hvordan vi reagerer, håndterer og – alt er bra – kommer oss etter COVID-19-pandemien. Det er fire stadier vi går gjennom i å takle motgang, og PSI Thrive Cycle of Resilience skisserer de psykologiske stadiene for å takle endringer og motgang. I denne bloggen vil jeg diskutere det første av disse fire stadiene (Survive), med råd om hvordan du kan jobbe gjennom dette stadiet i forhold til den nåværende pandemien og låse ned. Følg med for fremtidige blogger, der jeg vil dekke hvert av de påfølgende stadiene av Thrive-syklusen.
PSI Thrive Cycle of Resilience
- Overlev : Hvordan vi i utgangspunktet reagerer på motgang
- Tilpass : Hvordan vi tilpasser oss endringer og motgang
- Gjenopprett : Hvordan vi kommer tilbake fra tilbakeslag og motgang
- Trives : Hvordan vi vokser og blir mer robuste etter motgang
Hvert stadium kan vare i forskjellige tidsperioder. Noen ganger blir vi sittende fast på et av disse stadiene, noe som gjør det vanskelig å gå videre til neste stadium. Det er viktig å erkjenne at det å gå gjennom hver fase er normalt og nødvendig. Ved starten av COVID-19-krisen var det en sterk fristelse til å benekte eller ignorere de potensielle farene, og det tok en stund før mange av oss nådde overlevelsesstadiet. Vi valgte å holde oss til de falske forhåpningene og desinformasjonen som passet til våre synspunkter: «Det vil ikke nå oss i Vesten», «Det er bare forkjølelse», «Det rammer bare eldre mennesker», «Å vaske hendene er løsningen». Likevel er virkeligheten virkelighet, og de fleste av oss når de møter motgang vil før eller siden falle inn i overlevelsessonen for en periode. Hvor lang tid vi tilbringer i denne sonen vil avhenge av mange faktorer, en av dem er vår motstandskraft.
The Survive Stage
Overlevelsesstadiet er preget av følelser av frykt og angst som kan få oss til å overreagere og få frem det verste i oppførselen vår. Tenk på panikkkjøp i butikker, skyld på andre for å overføre viruset, og ta vare på oss selv på bekostning av andre, for eksempel. Det som er viktig er at vi ikke blir sittende fast i denne fasen. Risikoen er at vi katastroferer og overdriver problemer. Hjernen vår er hard-wired til å fokusere på dårlige nyheter, som det ikke er mangel på for øyeblikket. Hver dag blir vi oppdatert på hvor mange flere som døde av viruset. Kan du forestille deg om dette er hva vi gjorde for alle de andre sykdommene, ulykkene og dødsfallene som fortsatt skjer hver dag i alle land over hele verden? Så deprimerende ville livet vært! Jeg la nylig merke til i avisen et enkelt lite avsnitt som beskriver en annen terrorgrusomhet i Frankrike. For bare noen uker siden ville dette ha vært forsidenyheter, skapt internasjonal forargelse og vært i fokus for vår oppmerksomhet. Der vi fokuserer vår oppmerksomhet er i stor grad vår virkelighet. For å gå videre fra overlevelsesstadiet til adaptasjonsstadiet, må vi rette oppmerksomheten bort fra frykt og angst mot mer positive og konstruktive følelser, som aksept, håp og takknemlighet.
- Fokuser oppmerksomhet: En måte å gjøre dette på er å fokusere vår oppmerksomhet på positiv informasjon og vekk fra negative tanker. For eksempel å sette pris på det uvanlig gode været, ikke ha den daglige pendlingen til jobben, nyte stillheten på veiene og verdsette tid med familiemedlemmer.
- Positiv fantasi: En annen måte er å fokusere fantasien på positive resultater i stedet for negative forventninger. Husk at hjernen vår er hardwired til å fokusere på trusler, risikoer og farer. Gitt fritt styre, vil fantasien vår misligholde det som kan gå galt, noe som får oss til å føle oss engstelige og bekymret. For å kompensere for denne naturlige tendensen, må vi aktivt bruke fantasien til å fokusere på positive utfall og muligheter i stedet. Hva ser du for eksempel frem til? Hvordan kan du gjøre ting bedre? Hva er best mulig resultat?
- Positivt språk: En annen vurdering er vår bruk av språk. Negativt språk er en smittsom sykdom på omtrent samme måte som det fysiske viruset. Ved starten av epidemien i Storbritannia var mye av mediene i et vanvidd av apokalyptiske proporsjoner. Mange av dem i yrket mitt forsterket budskapet om at vi alle er i krise, opplever enestående nivåer av angst og trenger psykologisk hjelp. Det er viktig å skille mellom en global krise og at vi er i krise. Det er mange individer hvis liv er i genuin krise, men det er mange flere hvis krise blir videreført gjennom konstant negativ bekreftelse. Hjernen vår er et mønstertilpasset organ, hvis vi til stadighet bruker setninger som krise, katastrofe og depresjon for å beskrive oss selv, vil vår ubevisste hjerne bruke tiden sin på å lete etter bekreftelse på disse forventningene og skape en kontinuerlig negativ spiral. Hvis vi ønsker å redusere angsten og skape en mer positiv tankegang, må vi bruke mer positivt språk og bekreftelser i stedet.
- En positiv tankegang: En positiv eller «Thrive-tankegang» er det motsatte av en «Overlev-tankegang». Under stress bytter hjernen til en mer primitiv overlevelsesmodus – for å beskytte og bevare – selv om den beste måten å overleve dagens vanskeligheter på er å se etter muligheter og være kreativ. Dette er bevist av kamp, flukt eller frys-respons på en oppfattet trussel, også kalt en «emosjonell kapring.» Selv om det er fordelaktig i livstruende situasjoner, kan denne overlevelsesresponsen ha andre negative bivirkninger som en katastrofal reduksjon i IQ, manglende evne til å tenke rasjonelt og svekket problemløsning. Ved å ta i bruk og vanemessig praktisere en positiv blomstrende tankegang, kan folk motvirke hjernens negative standardinnstilling.
I min neste blogg vil jeg diskutere den andre fasen av Thrive-syklusen i forhold til pandemien og nedstengningen og hvordan vi tilpasser oss endringer og motgang.
