Skrevet av Ali Shalfrooshan, leder for internasjonal vurdering FoU
I løpet av det siste året har vi sett Black Lives Matter-bevegelsen bringes tilbake i søkelyset på grunn av ekstremt tragiske omstendigheter. Bevegelsen har vært global, og protester har vært gjennomført på tusenvis av steder fra Los Angeles til Seoul. Disse hendelsene har fremhevet spørsmål om ulikhet i selve kjernen for samfunnet vårt, og inspirert mange mennesker på tvers av alle trosretninger, farger og nasjoner til å handle, kommentere, diskutere og vurdere disse svært vanskelige spørsmålene.
Disse samtalene og diskusjonene har forståelig nok vært utfordrende, gitt kompleksiteten til en så sensitiv sak. Sosiale medieplattformer har blitt episenteret for mange av disse lidenskapelige diskusjonene.
Til tross for dette anerkjenner de fleste at det er et behov for å gjøre opp en status og revurdere måten samfunnet vårt tilnærmer seg problemer som dette. På grunn av dens store betydning krever denne utfordringen grunnleggende endringer i våre institusjoner, slik som utdanning og myndighet. Noen av disse utfordringene er så betydelige at noen ganger føler vi som individer at de virker nesten uoverkommelige. Imidlertid har vi alle muligheten til å endre oss. I tider når ting virker helt ute av kontroll, hjelper det noen ganger å bli minnet på hva vi selv kan påvirke – som er våre egne handlinger.
En av de viktigste følelsesmessige faktorene i denne saken er at det er noe som gjengspeiles i oss alle, noe som ikke alltid er en behagelig opplevelse. Men som med alle ting som er verdt å gjøre noe med, er det vanligvis en vanskelighetskomponent i kjernen av det. Spesifikt, så viser problemene vi står overfor som et samfunn selve den systemiske karakteren av fordommer.
Sinnet og ubevisste fordommer
Fordommene omgir oss alle, uansett kjønn, seksuell legning, sosioøkonomisk status, meninger eller etnisitet. Vi har alle, i større eller mindre grad, både forholdt oss til en eller annen form for fordom, eller har vært dommeren for fordommer ovenfor noen andre. Disse fordommene er i de fleste tilfeller ikke en representasjon av en ondsinnet tro, de er bare en funksjon av hvordan hjernen vår ubevisst og bevisst behandler informasjon og hvordan vi bearbeider de samfunnsnormene vi har blitt utsatt for.
Menneskesinnet er ganske utrolig. Det er i stand til å utføre 1016 prosesser per sekund, og ifølge University of South California genererer den gjennomsnittlige hjernen ca. 70 000 tanker per dag. Dette fremhever volumet av prosesser og tanker som hjernen vår må håndtere når man tar beslutninger der psykologer som en konsekvens foreslår bruken av en rekke kognitive strategier kalt heuristikk for å løse dette.
Heuristikk er ganske vidt, og kan dekke en rekke kognitive prosesser. Det er så mange forskjellige heuristikker som hjernen vår bruker (gjenkjenningsheuristikk, flytheuristikk, avveiningsheuristikk, sosialheuristikk osv.). Vi forstår ennå ikke helt hvordan heuristikk ettertrykkelig manifesterer seg som fordommer. Likevel gir de en del av forklaringen på hvorfor forhåndsdømming er noe hjernen vår av og til gjør, til tross for at intensjonene våre vanligvis er velmenende og inkluderende.
Til syvende og sist er den gode nyheten at så lenge vi er åpne for å akseptere at fordommer er en del av hjernens funksjon, er vi i stand til å ta de første skrittene for å løse disse grunnleggende problemene. Ved å akseptere at vi kan være partiske, er vi i bedre stand til å stille spørsmål ved oss selv og prøve å vurdere hvordan vi proaktivt kan forbedre ting. Det neste – og enda viktigere – trinnet, er for oss å være åpne for å ta opp hvordan noen av disse fordommene kan manifestere seg og sikre at det ikke påvirker handlingene våre.
Basert på vår egen forskning er det et sett med atferder som vi alle kan ta i bruk sammen med andre som potensielt kan oppveie og dempe noen av disse ubevisste tankene vi har. Ved å utvikle og forbedre denne atferden er det mer sannsynlig at vi lærer, vokser og bedre forstår andre mennesker.
Vår oppførsel er løsningen
For noen år siden ble kollegene mine og jeg engasjert av en stor organisasjon i offentlig sektor for å identifisere atferden som lå til grunn for en persons evne til å jobbe rettferdig, respektfullt, og til å engasjere seg med alle typer mennesker uavhengig av hvor like eller forskjellige man er. Målet med dette prosjektet var å ta opp spørsmål om ulikhet og eksklusjon direkte ved å forbedre vår forståelse av et konsept som kalles «interkulturell kompetanse.»
Forskningen var ikke bare fokusert på forskjeller knyttet til etnisitet alene, den reflekterte alle områdene som vi som mennesker kan være forskjellige på, det være seg våre meninger, seksualitet, kjønn, funksjonshemming eller økonomisk status, bare for å nevne noen få. I løpet av de siste århundrene har vi sett alt slags mangfold som har resultert i friksjon og harme. Men med sosiale medier har denne friksjonen aldri vært mer synlig enn nå. Det som er spesielt ironisk er at det aldri har vært flere bevis på verdien av forskjeller, med organisasjoner som omfavner mangfold har vist å ha bedre beslutningstaking, innovasjon og medarbeiderengasjement.
For å helt og fullt ut forstå dette problemet, gjennomførte vi en rekke omfattende intervjuer med over 20 forskjellige ledere og bestyrere, ved å bruke to separate metoder: «Critical Incident Technique» og «Repertory Grid Technique.» Ved å bruke disse to metodene ble intervjuobjektene bedt om å sammenligne og kontrastere effektive og ineffektive individer i forhold til kulturell kompetanse, noe som gjorde det mulig for oss å se mer inngående på problemstillingen, med totalt 245 separate atferder identifisert gjennom hele forskningen. Undersøkelses- og ytelsesdata ble også samlet inn fra et utvalg av 296 ledere og ansatte for å bistå med å validere modellen.
Ved å bruke disse dataene og den innsamlede informasjonen, ble en modell av seks kjerneatferder identifisert. Ved å fremvise denne atferden mer regelmessig, vil vi være bedre i stand til å jobbe mer effektivt med andre og være i stand til å lære mer av andre som er annerledes enn oss.
- Empati: Forstår og viser følsomhet overfor andres perspektiv, synspunkter og bekymringer, uavhengig av deres bakgrunn.
- Relasjonsbygging: Bygger effektivt relasjoner med mennesker fra et bredt spekter av ulike bakgrunner, etablerer relasjon og tillit.
- Åpent sinn: Er tolerant og ikke-dømmende i møte med andre, unngår antakelser og forhåndsforståelser, og behandle hvert enkelt individ og situasjon separat.
- Motstandsdyktighet: Er selvsikker og motstandsdyktig, og forblir rolig, fattet og kontrollert.
- Fleksibilitet: Tilpasser tilnærming til ulike individer, identifiserer løsninger basert på deres spesifikke behov og bakgrunn.
- Orientering mot læring: Søker etter å lære og utvikle seg, tar grep for å fylle hull i ferdigheter og kunnskap (f.eks. i forhold til ulike kulturer og samfunn), og er åpen for nye erfaringer og informasjon.
Jeg synes disse nøkkelkomponentene er nyttige å reflektere over, spesielt i disse tider, da de hjelper til med å veilede min egen oppførsel og sikre at jeg handler på en måte som er i tråd med mine verdier. Fordi styrken vår ligger i våre forskjeller, ikke i våre likheter.
I løpet av de neste ukene vil jeg snakke mer detaljert hvordan hver av disse atferdene kan utvikles og hvordan vi kan bruke dem for å sikre at vi jobber sammen mer effektivt.
